Eller det hadde holdt å stå for det hun hadde gjort

Hvis Elisabeth drepte Førster og gjorde dette fordi hun så en mulighet til egen selvstendiggjøring da broren ble gal, og det at han ble gal passet dessuten perfekt med hennes rolle som Salome, som hun må ha identifisert seg med, da skjedde det som en fullbyrdelse av hennes inntreden i Salome-rollen.

Det førte til en situasjon hvor Paul Ree sto som hennes skaper.
Han var virkeliggjørelsen av hennes person.
Han hadde frembrakt det glemte håpet om Kleopatra, skapt av Salome som et bilde på en kvinnelig Gudinne. Og med solguden Re som tilknytningspunkt.

Da nazistene kom i kontakt med Elisabeth gjorde de antagelig det som moralens voktere.
Ett aspekt av den historien må ha vært at de på ett plan visste at hun hadde drept en av deres klan.
Det andre interessante aspektet med den situasjonen hun var i er at det gamle testamentet kan sees som et opprør mot det projektet som Kleopatra var et resultat av. Elisabeth som Salome hadde ingen mulighet til å støtte seg til jødene for å kunne oppretthoilde sin rolle.
Ikke bare var Ree død.
Ree ville uansett ikke ha hjulpet henne.
Og det er mulig at Levy kan sees som et siste fosøk på å skape noe via den kanalen. Med utgivelsen av Nietzsches verker i England rundt 1910.

Det medfører Elisabeth strandet som en virkelig Salome.
Hun går konkret rundt med brorens hode.
Og at han snakket med henne viser boka My Sister And I, antagelig gitt til Levy i forbindelsen med utgivelsene i England.
Skrevet av Elisabeth med brorens stemme.
Hensynsløst ærlig (han forteller om hennes seksuelle forbindelse med ham).

Det fører igjen til at det er mulig å se hennes støtte til nazistene fra den synsvinkelen.
Hun går rundt i en verden som er umulig å skjønne hvis du ikke klarer å identifisere deg med henne.

Hun forholder seg ikke til menns moralske regler.
Ettersom de ikke eksiterer for henne.
Faktisk viser hun kun en tilnærmelsesvis mennesklighet fra den vanlige tolkningen av ordet i forhold til nettopp Levy. Og det igjen kan ha ført Levy mot hans merkelige skjebne hvor han srandet i anti-jødiskhet og rundt 1940.

Men det fører igjen til et spørsmål.
Et moralsk spørsmål som er nesten nøyaktig likt det Kleopatra sto overfor med Ceasar og mordet på lillebroren.

Elisabet sto ikke for sin handling (mordet på Førster) da nazistene ba henne om pengestøtte.
Det finnes moralske regler selv i en kvinnelig styrt verden.
En avfeining med at man står i en kamp mellom kjønnene holder ikke.

Og grunnen til at argumentasjonen ikke holder er at ved å avvise sin egen moralitet (og at ens handlinger har konsekvenser) da er man ikke noe annet enn en livløs leke som kan bli benyttet av hvem som helst.
Ved å godta sin egen moralitet trer man samtidig ut blandt de levendes realitet.

For Elisabeth ville konsekvensen av dette vært en åpen tilståelse av et mord.
Enten i form av et angrep mot Hitler (og med en mulig påfølgende opphengning av henne i en lyktestolpe med lappen "jøde-elsker").
Eller et besøk til politiet.