Asbjørn Krag banker på

Ja?

Beklager at jeg forstyrrer Dem så sent frue. Men det var ett punkt vi glemte å diskutere.

Kan vi ikke la den gamle historien ligge nå da!

Det dreier seg kun om et lite punkt.

Ålreit. Vil De ha noe å drikke?

Ja takk! En whisky, en flaske ville vært greit.

(Den gamle fruen går inn på kjøkkenet og Krag går rundt i den nedstøvete og dunkelt belyste leiligheten. Et bilde av henne hilsende på en svartmusset mann med en latterlig liten bart vekker hans interesse.)

Jeg ser de har hatt forbindelser med Deres avdøde manns vennskapskrets?

Ja? Hva er i veien med det? Det dreide seg om et lovlig valgt parti. Dessuten kunne jeg jo vanskelig avfeie idiotene da de kom på besøk.

Nei.
Men de ba Dem om pengestøtte, gjorde de ikke?

Ja, og dette er et poeng som jeg beklager.
Som motytelse ba jeg dem propagandere for Friedrichs filosofi.
Jeg vet jo at min bror aldri ville ha gått med på noen støtte til dem.

Men hvorfor kunne De ikke kun gitt pengene i Deres eget navn?

Ærlig talt var jeg litt redd dem.
Jeg forsøkte å gjøre en forretningsavtale ut av det.

Og De kunne selvfølgelig ikke gitt dem pengene anonymt...

...Nei...Da ville det grenset mot...Utpressning!
Ja!
Jeg gjorde det!
Jeg drepte min mann!
Og jeg visste at de visste jeg hadde gjort det.
De ville ha fortsatt å plage meg hvis jeg hadde vist det minste tegn til svakhet i den situasjonen.

Jeg skjønner.
Men De trengte jo ikke å tilstå Deres ugjerninger til kriminelle.
Det hadde jo holdt at De gikk til politiet.