Dyresex og transvetisme

Jeg har kanskje skrevet litt for mye om meg selv. Og mitt privatliv.
Men bekjennelser er viktige.
I det minste i en kampsituasjon hvor andres privatliv er hovedgrunnlaget for terroren.

Og det viste seg at dyresex og transvetisme var de vanskelige temaene for meg.
Hvorfor?
Hadde jeg ligget med en geit ville det selvfølgelig vært vanskelig å skrive om.
På samme måte med sex med transsexuelle.

Men årsaken til at de temaene interesserte meg var at jeg var nødt til å utforske mine dyriske sider ettersom jeg var stuck i forhold til mine feminine sider.
Og jeg var nødt til å nærme meg mine feminine sider. Dvs uten å møte på jobb i kvinneklær, leke homofil (det var jeg ikke) eller ligge med transvestitter.
Temaene er derfor sånn sett uproblematiske.

Årsaken til at problemet dukket opp og derfor ble brukt intensivt som motstandsmiddel var DEN ANDRE.
Dyresex av den opplagte årsaken at den involverer kvinner. Jeg kunne umulig kjempe for mine dyriske sider og for kvinner samtidig.
Og transvetisme av den opplagte årsaken at det ikke er mulig å kjempe for sine feminine sider og forholde seg til en kvinne utenfor samtidig.
Og i øyeblikket en transvestitt jeg hadde i mitt fotoalbum lignet på en kvinne i det virkelige livet ble derfor dette en angrepsmål umiddelbart.

Dette handler derfor også om terror med et angrep på moral som maktmiddel.
Hvis jeg bekjenner at jeg har feminine sider vil det kunne angripes lett ved å drepe en kvinne med et lignende navn som meg selv.
Og da står jeg plutselig overfor problemet med om jeg skal forsvare mine feminine sider hvis det kommer til å føre til at mennesker blir drept hvis jeg gjør det.
Gjør det meg skyldig i mord?
Men moralen er her snudd på hodet på en nazistisk måte.
Et utsagn blir bedømt som negativt og straffen helliger enhver handling.
Det siste eksemplet er derfor en variant av de to første.
Men her med en framtvunget forbindelse til andre mennesker.