Misbruket av Isis, sett som Den Hellige Ånd

Trenger jeg å si mer enn det?

Jeg siterer istedet Nietzsche.
"Kanskje vil vi en gang oppdage at...Gud og Synd ikke var viktigere enn barneleker, for han er stadig vekk barn.
Et evig barn."
Sett Gud som Isis og du skjønner det problematiske ved tankegangen.

Og videre og mer rett på sak:
"Det værste er at Han synes ute av stand til å meddele seg tydelig. Er Han fremdeles helt klar i toppen?"
Sett Han som Isis og du ser at det er deg selv som er i ferd med å bombe planeten til helvete.